Jakthundene av Jørn Lier Horst

Alright! Da var jeg ferdig med den veldig ferske nye krimen til Jørn Lier Horst. Så fersk at den ikke fins i butikkene ennå! En av fordelene å jobbe i bokhandel det.

Bilde

Jeg må si at jeg igjen har blitt overbevist av en krim. Første som fikk meg inn på denne sjangeren var Jan-Erik Fjell og «Tysteren». Nå har den største etter Nesbø klart det også. Og, men en STOR andel skepsis og tvil tok jeg fatt på Jakthundene. Jeg ble overbevist allerede i det første kapittelet. Det trengtes bare en enkel, myk men allikevel dyp innsikt i Wistings tilværelse. Men før man vet ordet av det har den grunnsterke tilværelsen til Wisting blitt snudd på hodet. Brått er han selv blitt mistenkt.

Jeg måtte helt til slutten før jeg faktisk skjønte hvem som var den skyldige. Både overraskende og likevel…tja, en følelse av «selvføøøølgelig» og ikke minst: så utrolig mange lag! Det er ikke bare svart/hvitt her. Dette er et realt nettverk med løse endetråder, som tilslutt blir knyttet sammen.

Jeg elsket den.

Nå har jeg ikke lest noe annet av Horst, bare 1/3 av den første boka, som jeg ikke likte og som jeg syntes var altfor teknisk og for mye «politirapport» enn en krim. Min kjære mor har hele tiden sagt at det blir så mye bedre i bok to! Og nå må jeg nok tro på henne!

Utgave: leseeks
År: 2012
Utgivelsesdato: 23. august
Terningkast: 5! (jeg holder tilbake 6’ern bare fordi det er krim og jeg er en svoren krim-misliker! hehehe!)

 

Anywho:
Jeg er fremdeles syk. Like greit flyttet seg ned i brystet og nå lengter jeg etter den beryktede dobørsten så jeg kan få klø meg på innsiden av hals og lunger!! Hosten rasper og stemmen er ru.
Legen ville jeg skulle ta det med ro, så da er man sykemeldt t.o.m. onsdag. BLI FRISK!!!

Og nå må jeg jaggu prøve å velge ut en ny bok…..!

Advertisements