Wow, jeg er visst ikke et blogg-menneske…

Imponerende hvor dårlig jeg er på å vedlikeholde blogger!! Nok et forsøk som ser ut som ikke funker. Jaja. Er ihvertfall tilbake her nå og prøver igjen! 🙂

Har da lest noen bøker siden sist. De som står klarest i hodet mitt er:

1. Me before you av Jojo Moyes (Norsk tittel: Et helt halv år)

Dette er bok nummer en for meg, i alle betydninger! Den er vakker, veldig sterk, sjarmerende, morsom og tankevekkende. Jo, du vil storgrine når du er ferdig og jo, det er helt greit. For beskjeden den boka deler med deg er verdt hver eneste tåre!
Lest på engelsk
Terningkast: 6

2. Hunger Games og Catching Fire av Suzanne Collins (Norsk tittel: Dødslekene og Opp i flammer)

Jepp, bøkene er bedre en filmene. Betraktelig bedre! Og Collins can virkelig skrive. Wow, for noen bøker!! Catching fire tok meg helt på senga med sin helt egen stil og avslutning, jeg så nemlig ikke filmen først og gudskjelov for det. 🙂
Lest på engelsk.
Terningkast: 5
                            

3. Habits of the house av Fay Weldon (Norsk tittel: Huset Dilberne)

Kos deg heller med Downton Abbey. Det har mye mer innhold enn denne boka. (og sikkert serien også) Greit nok, den var bra skrevet og tidsriktig (1899) og fikk gode Downton-vibber, men nei…den ble for tørr.
Lest på engelsk
Terningkast: 3

 

 

Advertisements

Dark matter av Michelle Paver

«Out of nowhere, for no reason, I was afraid. My skin prickled. My heart thudded in my throat. My body knew before I did that I was not alone…»

Dette er en god, gammeldags spøkelseshistorie.

England 1937 – Jack blir med på en tremanns ekspedisjon til Svalbard og en øde utpost som heter «Gruhuken». Det ingen forteller dem er at Gruhuken er hjemsøkt.
Boken er Jacks dabok og han nedtegner alle inntrykk, opplevelser og gjøremål på utposten. Etterhvert skriver han også om ting som ikke er fullt så normale…
Skygger, skikkelser, fornemmelser og det verste; den mest grunnleggende frykten du ikke kan sette fingeren på. Noe å øyekroken. Mørke på utsiden av vinduet. Nakkehårene som reiser seg. Følelsen av å bli iakttatt.
Det hele kuliminerer i en dramatisk slutt, men selv når du tror det er over så er det sjelden det…

Denne boka er lettlest og perfekt skrevet. Den gnager seg inn i ryggmargen og du føler virkelig den angsten Jack opplever og som bare blir verre og verre.
Alle har en grunnleggende frykt for mørke. Selv om man kanskje ikke tror det selv så vil alltid mørke skremme en på et eller annet tidspunkt.

Så neste gang du går ute en kald, mørk vinterkveld og det prikker mellom skulderbladene….

Ikke snu deg…

Stemmen av Jørgen Jæger

«Stemmen» er en intens krim fra første side. Der du forventer helten skal redde dagen, blir du isteden tatt fullstendig på senga og du er tilskuer til at helten, her Ole Vik, blir nær drept.
Vi følger isteden hans kollega Cecilie i en adrenalinsfylt, nervepirrende reise, med drapsforsøk og voldteksforbrytere. Cecilie er både et nøkkelvitne og et drapsmål og hun er selv med på å løse alle gåtene som er vevd sammen til et tett nett, større enn noen kunne ha forutsett.

Det er 2009. Og Barack Obama skal motta fredsprisen i Oslo…

Det fins ytterst få dødpunkter i denne krimboka. Og ved ytterst få mener jeg INGEN! Man skulle tro at en bok på over 500 sider (leseeksemplaret) vil dabbe av etter en stund, men nei, her klarer Jørgen Jæger å holde spenningen vedlike igjennom hver eneste side.

Denne krimromanen er perfekt å lese under mørke høstkvelder og den vil bli en hit i høst! Flere har sagt at Jæger topper bøkene om Ole Vik med denne boka og det tror jeg de har rett i! Legg deg merke både tittel og forfatter. Her har du en krimbok i ypperste klasse. YPPERSTE.

…Og dette fra ei jente som egentlig ikke syns noe særlig om krimbøker! 😉

Linnéa Myhre – Evig søndag

Jeg leser boka til Linnéa Myhre nå. «Evig søndag». En selvbiografi må det jo nesten kunne kalles. Hele boka er jo ett år i Linnéas liv.

Evig søndag

Vanligvis ville jeg ikke kjøpt noe som dette, men nysgjerrigheten min ble tross alt pirret av all mediaomtalen og det faktum av det er «selveste sinnablogger’n».
I tillegg er jeg i den (heldigvis) kortvarige fasen hvor jeg kjøper alt jeg kommer over av bøker (ihvertfall så godt som) og prøver ut det meste. Man blir litt blakk av sånt, men det fine er at i slike faser kan jeg oppdage bokskatter!

Om Evig søndag er en slik skatt vet jeg ikke og det tviler jeg egentlig på, men, som jeg leste et sted, det er en viktig bok tror jeg. Temaet, om spiseforstyrrelser, angst, depresjoner, psykiater-hjelp og sammenbrudd er absolutt noe som er tilstede hos veldig mange unge jenter og gutter. Den kan nok åpne øynene til mange om detaljene rundt dette vanskelige temaet.
Jeg leser, og jeg leser med et åpent sinn.

«Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette . og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen.

Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antageligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.

Vinteren 2011 går Linnéa motvillig på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?»

Forfatter: Linnéa Myhre – «sinnabloggeren» av bloggen linniiie.com
Tittel: Evig søndag (debut)
Sider: 192
Forlag: Tiden

Du kan jo også bli kjent med Linnéa i serien «La Linnéa leve» på NRK P3: La Linnéa leve

Nostradamus’ testamente av Tom Egeland

Tom Egeland har gjort det igjen. Egentlig så har han «toppa heile driten» for å si det litt voldsomt!
I Nostradamus’ testamente møter vi igjen Bjørn Beltø. Og Beltø liker vi. Beltø er akkurat så smart, akkurat så lur, akkurat så morsom og akkurat så eventyrlysten at vi trykker han til vårt bryst som vår egen, norske Indiana Jones. Ja, han kjører en artig, liten, noe spesielt farget boble og ja han er albino, men han er RÅKUL.

Dette står på Aschehoug sine hjemmesider:

Når en italiensk professor med koder i middelaldermanuskripter som spesiale blir kidnappet fra en vitenskapelig kongress i Firenze, kastes arkeologen Bjørn Beltø og professorens hustru ut i en hesblesende jakt og flukt. Etter seg har de den nådeløse munkeordenen Vicarius Filii Dei, amerikansk etterretning og et fem hundre år gammelt brorskap av bibliotekarer. Selv må de oppklare kodene i brev fra spåmannen Nostradamus til den mektige Medici-slekten i Firenze før kidnapperne gjør det – for å redde livet til professoren og hans tiårige sønn.
Bjørn Beltøs jakt på sannheten bak de mystiske kodene bringer den nervesvake albinoen på sporet ikke bare av bibelens Paktens ark og det legendariske Biblioteket i Alexandria, men også en oppsiktsvekkende ny forståelse av menneskets forestilling om Gud.

Og min anmeldelse står nederst på siden:

«Denne boka er et forrykende eventyr i sann Egeland-stil. Han rokker ved det absolutt mest fundamentale i menneskeheten, og jeg elsket hvert minutt av det! (…) Fortid og nåtid blir flettet sammen på en slik måte at du regelrett kan høre spenningen og mystikken stige! Jeg satt igjen med gåsehud og veldig mange tanker rundt temaet, og dette kommer jeg aldri til å glemme.Tom Egeland leverer IGJEN og jeg kan bare ta av meg hatten!»

Det oppsummerer jo egentlig alt veldig greit. Jeg vet ikke hva jeg kan si mer uten å avsløre for mye!

Den er så utrolig spennende. Drivende. Jeg ble helt hekta umiddelbart. Egeland klarer (igjen) å holde flyten igjennom hele boka og det er slettes ikke forvirrende at det hoppes mellom de forskjellige karakterene og deres forskjellige opplevelser. Tvert imot, det bringer alle trådene inn mot midten og holder nettet snørt sammen.

Avsløringene som kommer frem sakte men sikkert gjorde meg nesten urolig. Tankene kvernet hele tiden rundt «hva….?» «nei….kan det…?» «men…?» Når slutten kommer så kommer den som en storm. Den slo pusten fullstendig ut av meg og dyttet meg over ende. Det massive, sterke og urovekkende ved det hele er nettopp det som gjør denne boken så fenomenal. Nei, man bør ikke være en sneversynt, virkelighetsbasert leser for denne boka. Man må være i stand til å åpne opp og slippe inn de noe større tankene. (Der har jeg ingen problemer!)

Den etterlater et STORT «what-if».

Aldri har jeg blitt sittende igjen stum av beundring.

Aldri har jeg tenkt så mye etter en bok.

Aldri har jeg beundret en forfatter mer.

Denne mannen er min helt.

(Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet)

Utgave: Leseeks
Utgivelse: 2012
Tidligere utgivelser: (Bjørn Beltø) Sirkelens ende, Paktens voktere, Lucifers evangelium
Forlag: Aschehoug
Terningkast: 6

Fuglehotellet av Tiger Garté

Dette er en fin bok. En fin bok. Det er vanskelig å beskrive det på noen annet måte. Men jeg skal prøve;
Varm, kjærlig, sorgfull, lengselsfull, ærlig, trist, glad, vakker.

Dette står på forlaget Tidens hjemmeside:

Etter et langt og tungt liv som arbeidskar på aluminiumsverket, dør Bår Meldal og etterlater seg et rikt og uklart ettermæle.

Fem år senere reiser barnebarnet Tor tilbake til Øra for å ta seg sommerjobb på Verket og bo hos bestemora Lily, enken etter Bår. Tor sitter med følelsen av at han aldri fikk lære bestefaren ordentlig å kjenne, og han ønsker klarhet i hva som egentlig skjedde den kvelden Bår døde.
Sommeren på Verket skal vise seg å bli utfordrende på flere måter, og Tor må kjempe for å klare seg i det tøffe miljøet. Samtidig tegner fortellingene til Bårs tidligere kolleger og venner et stadig mer komplekst bilde av bestefaren. Et bilde Tor gradvis blir tvunget til å forholde seg til, selv om han ikke alltid liker det han ser.

Romanen er basert på forfatterens egne opplevelser.

Jeg brukte bare tre dager på å lese denne. Og keep in mind – jeg er vanligvis veldig treg! Jeg klarte bare ikke legge den fra meg! Denne satte seg rett i hjertet med en gang. Familie-hjertet. For det er akkurat det boka handler om. Familie. Familiebånd. Familiekjærlighet. Ettermæle.

Liv.

Jeg er så heldig å få min egen «blurb» på boka og den sier det meste for meg. Det er ingenting ved denne boka som ikke er vakkert. Jeg gråt i starten av boka og jeg gråt mot slutten av den. Og de tårene er såre men allikevel, det er som om jeg står i Tors sko og kjenner på følelsen av «closure»…!

Alle som har eller har hatt besteforeldre vil kjenne seg igjen i denne boka. Alle som har eller har hatt en god bestefar vil forstå.

Tiger Garté kan skrive bøker. Språket er plettfritt, flyten og myk og dialogene er ekte. Handlingen er veldig troverdig og man ser Tigers egne opplevelser lyse igjennom.

Les den. Føl den.

Og neste gang du møter Tiger; gi han en klem.

Utgave: leseeks
Utgivelse: primo oktober 2012
Forlag: Tiden
Tidligere utgivelser: Burnout og Mr. Mike

Terningkast: 6

Skyggerom av Jan-Erik Fjell

Okay. Se for deg dette…
Det er vinter. En skikkelig vinter. Snø. Bitende kulde. Dager like beksvarte som nettene. En mørklagt hytte. Vent, det er et lite, flakkende lys i vinduet. Flammen fra en enkel veke.Selv om alt rundt er mørkt og kaldt gir ikke lyset noe varme. Et ubehag setter seg som en stein i magen. For du vet.
Du vet at det som skjuler seg under den hytta…
Er nok til å gjøre selv den sterkeste mage utrolig.
Er nok til å drepe uskylden…

Din verste fiende er ham du ikke vet om; du vil ikke se ham komme.

Skyggerom er den andre krim-romanen til Jan-Erik Fjell. Den vanskelig bok nummer to. Fjell hadde storsuksess med Tysteren og det er sikkert knyttet mye nerver rundt oppfølgeren.
Også i denne møter vi etterforsker Anton Brekke, rappkjefta, hardtarbeidende, til tider grinete og håpløs å samarbeide med, men også lynskarp og effektiv. Og morsom. På en frekk måte.
Elsker det! Man forventer ikke å flire mye i en krim, men det gjorde jeg her!

Boka er spennende fra første kapittel. Du forstår noe ligger og ulmer. Noe feil. Noe galt. Bernandas Mielkos er på vei igjennom Tyskland mot Norge. Med noe i bagasjerommet han ikke vet hva er og heller ikke får lov til å sjekke.

Jeg kan ikke si stort mer enn at denne er drivende, spennende, nervepirrende, morsom (!) og fantastisk bra skrevet. Plottet er smertefullt og skremmende, karakterene er ekte og harde.

Og slutten? Slutten slo luften ut av meg. Sjokkerende og allikevel…man forstår.

Les den. Bli engasjert. Bli skremt. Bli trist. Forstå.

Jan-Erik Fjell leverer krim i ypperste klasse. Nesbø og Horst har fått besøk og konkurrenten er beinhard!

Utgave: leseeks
År: 2012
Kommer: 23. august
Terningkast: STERK 5!
2. bok om Anton Brekke
Debuterte med: Tysteren.