Tom Egeland har gjort det igjen. Egentlig så har han «toppa heile driten» for å si det litt voldsomt!
I Nostradamus’ testamente møter vi igjen Bjørn Beltø. Og Beltø liker vi. Beltø er akkurat så smart, akkurat så lur, akkurat så morsom og akkurat så eventyrlysten at vi trykker han til vårt bryst som vår egen, norske Indiana Jones. Ja, han kjører en artig, liten, noe spesielt farget boble og ja han er albino, men han er RÅKUL.
Dette står på Aschehoug sine hjemmesider:
Når en italiensk professor med koder i middelaldermanuskripter som spesiale blir kidnappet fra en vitenskapelig kongress i Firenze, kastes arkeologen Bjørn Beltø og professorens hustru ut i en hesblesende jakt og flukt. Etter seg har de den nådeløse munkeordenen Vicarius Filii Dei, amerikansk etterretning og et fem hundre år gammelt brorskap av bibliotekarer. Selv må de oppklare kodene i brev fra spåmannen Nostradamus til den mektige Medici-slekten i Firenze før kidnapperne gjør det – for å redde livet til professoren og hans tiårige sønn.
Bjørn Beltøs jakt på sannheten bak de mystiske kodene bringer den nervesvake albinoen på sporet ikke bare av bibelens Paktens ark og det legendariske Biblioteket i Alexandria, men også en oppsiktsvekkende ny forståelse av menneskets forestilling om Gud.
Og min anmeldelse står nederst på siden:
«Denne boka er et forrykende eventyr i sann Egeland-stil. Han rokker ved det absolutt mest fundamentale i menneskeheten, og jeg elsket hvert minutt av det! (…) Fortid og nåtid blir flettet sammen på en slik måte at du regelrett kan høre spenningen og mystikken stige! Jeg satt igjen med gåsehud og veldig mange tanker rundt temaet, og dette kommer jeg aldri til å glemme.Tom Egeland leverer IGJEN og jeg kan bare ta av meg hatten!»
Det oppsummerer jo egentlig alt veldig greit. Jeg vet ikke hva jeg kan si mer uten å avsløre for mye!
Den er så utrolig spennende. Drivende. Jeg ble helt hekta umiddelbart. Egeland klarer (igjen) å holde flyten igjennom hele boka og det er slettes ikke forvirrende at det hoppes mellom de forskjellige karakterene og deres forskjellige opplevelser. Tvert imot, det bringer alle trådene inn mot midten og holder nettet snørt sammen.
Avsløringene som kommer frem sakte men sikkert gjorde meg nesten urolig. Tankene kvernet hele tiden rundt «hva….?» «nei….kan det…?» «men…?» Når slutten kommer så kommer den som en storm. Den slo pusten fullstendig ut av meg og dyttet meg over ende. Det massive, sterke og urovekkende ved det hele er nettopp det som gjør denne boken så fenomenal. Nei, man bør ikke være en sneversynt, virkelighetsbasert leser for denne boka. Man må være i stand til å åpne opp og slippe inn de noe større tankene. (Der har jeg ingen problemer!)
Den etterlater et STORT «what-if».
Aldri har jeg blitt sittende igjen stum av beundring.
Aldri har jeg tenkt så mye etter en bok.
Aldri har jeg beundret en forfatter mer.
Denne mannen er min helt.
(Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet)
Utgave: Leseeks
Utgivelse: 2012
Tidligere utgivelser: (Bjørn Beltø) Sirkelens ende, Paktens voktere, Lucifers evangelium
Forlag: Aschehoug
Terningkast: 6
Trine skriver og leser 