Jeg leser boka til Linnéa Myhre nå. «Evig søndag». En selvbiografi må det jo nesten kunne kalles. Hele boka er jo ett år i Linnéas liv.
Vanligvis ville jeg ikke kjøpt noe som dette, men nysgjerrigheten min ble tross alt pirret av all mediaomtalen og det faktum av det er «selveste sinnablogger’n».
I tillegg er jeg i den (heldigvis) kortvarige fasen hvor jeg kjøper alt jeg kommer over av bøker (ihvertfall så godt som) og prøver ut det meste. Man blir litt blakk av sånt, men det fine er at i slike faser kan jeg oppdage bokskatter!
Om Evig søndag er en slik skatt vet jeg ikke og det tviler jeg egentlig på, men, som jeg leste et sted, det er en viktig bok tror jeg. Temaet, om spiseforstyrrelser, angst, depresjoner, psykiater-hjelp og sammenbrudd er absolutt noe som er tilstede hos veldig mange unge jenter og gutter. Den kan nok åpne øynene til mange om detaljene rundt dette vanskelige temaet.
Jeg leser, og jeg leser med et åpent sinn.
«Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette . og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen.
Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antageligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.
Vinteren 2011 går Linnéa motvillig på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?»
Forfatter: Linnéa Myhre – «sinnabloggeren» av bloggen linniiie.com
Tittel: Evig søndag (debut)
Sider: 192
Forlag: Tiden
Du kan jo også bli kjent med Linnéa i serien «La Linnéa leve» på NRK P3: La Linnéa leve
Trine skriver og leser 