Wideacre av Philippa Gregory (Første bok i en trilogi)

Wideacre er en bok opp min gate. Historisk drama. England. Alt mellom 1400 og 1800-tallet. Der liker jeg meg!
Så det var med stor interesse at jeg plukket opp Wideacre etter at jeg oppdaget den (dog på norsk) i bokhylla til mamma. Jeg bestilte meg den på engelsk og så har den stått i hylla en stund. Nå mens jeg har gått hjemme har jeg lest den.

Wideacre handler om vakre og sterke Beatrice Lacey, yngstejenta på Wideacre. Hun elsker Wideacre over alt på jord og vil ikke innfinne seg med at det er, ved lov, broren Harry som en dag skal ta over driften av Wideacre og ansvaret for åkrene, plantasjene og den lille byen av arbeidere; Acre, hvor hun selv skal bli sendt vekk til en ektemann og en annen gård.
Beatrice er ulik andre kvinner på 16-1700-tallet. Hun rir ut med faren hver dag, hun jobber i åkrene, hun jakter og hun lever og ånder for driften, folket, dyrene og ikke minst – den lumske, farlige kjærligheten.
Hennes første elsker er Ralph. «The gypsy’s son». Og med Ralph følger mørk lidenskap, farlige behov og skumle planer. Beatrice’s behov for å styre og eie og ikke minst bli på Wideacre hele livet driver henne til farlige, selviske og ødeleggende handlinger og nett av svarte løgner.

Beatrice er ikke din typiske heltinne. Hun er vakker, sterk, modig og handlekraftig, ja, men hun har også en stor, mørk side som jeg i bunn og grunn fant veldig ubehagelig. Hun skyr få, om ikke alle midler for å få det hun vil ha, det være seg makt, penger, menn eller eiendom. Jeg fikk ofte en vondt smak i munnen av hennes kalde likegyldighet og hennes evne til å ødelegge andre for egen vinning.
Men dog en «heltinne» altså. Hun skal ha for at hun må klare alt selv og hun kjemper med nebb og klør for det som er viktig for henne. Hun blir mer og mer alene jo lenger ut i boka man kommer, men hun står fremdeles på to bein for egen maskin til siste side. Det skal hun ha.

Boka tar seg virkelig opp og slutten er en veldig rettferdig og riktig slutt. Jeg trodde jeg skulle mislike den men jeg likte den! Virkelig! Når jeg ikke leste tenkte jeg på boka og personene og når jeg leste var jeg sugd inn i denne vakre Wideacre-verdenen. Den er velskrevet og drivende, det er en grunn for at Gregory er blant verdens beste i historisk drama.

 

Terningkast: 4
Andre bøker i serien; «The favoured child» og «Meridon».

Advertisements